Benmargskreft, også kjent som myelomatose, forveksles gjerne med blodkreft (leukemi) fordi det i begge sykdomsformene som regel dreier seg om problemer med benmargen. Forløpet for benmargskreft er imidlertid ganske annerledes enn for blodkreft. Som regel er det godt voksne mennesker somleslie-lehmann-with-patient får benmargskreft, men barn kan også rammes.

Benmargen er det organet i kroppen som danner blodet. Den produserer både de røde og hvite blodcellene (eller blodlegemene), som opprettholder vår blodprosent og vårt immunforsvar. I tillegg produserer den blodplater og andre blodceller som er viktige for kroppens funksjon. Benmargen finnes i de store knoklene, som for eksempel i ribbein, ryggrad, bekken, brystbein, halebein og kragebein. I tillegg finnes den også i de lange knoklene som for eksempel lårhalsen. Benmargskreft oppstår når en bestemt type celler, kalt plasmaceller, hoper seg opp i benmargen. Disse kreftcellene kan forandre skjelettet til pasienten.

Symptomene på benmargskreft inkluderer smerter i ryggen og andre deler av skjelettet, eller også brudd på slike steder som ikke har noen enkel forklaring. Hvis brudd oppstår på uforklarlig vis, kan det tyde på benmargskreft, selv om andre forklaringer selvfølgelig kan være aktuelle i det enkelte tilfelle. Hyppige og uforklarlige infeksjoner er også en viktig indikator, fordi de antyder at immunforsvaret kan være betydelig svekket. I tillegg vil pasienten ofte ha lav blodprosent, det vil si lav forekomst av røde blodlegemer. Det kan også skje at svekkede bein “lekker” kalk, hvilket vil føre til forhøyede verdier av kalsium i blodet. Ellers kan pasienter med benmargskreft gjerne også føle seg generelt dårlige uten at det er enkelt å finne spesifikke symptomer eller årsaker.

Benmargskreft er i praksis en sykdom det ikke går an å bli frisk av, en lidelse som er kronisk men likevel kan reguleres og lindres. Hva slags behandling som er aktuelt vil avhenge av hvor fremskreden sykdommen er og hvilke plager eller symptomer pasienten opplever.