Strålebehandling er, som navnet tilsier, behandling av kreftsykdom ved bruk av stråling. Mer spesifikt er det snakk om ioniserende stråling, nærmere bestemt fotoner, protoner og elektroner, eller også røntgen- og radioaktiv stråling som fra for eksempel jod eller iridium. I tidligere tider brukte man også det svært radioaktive stoffet radium (det var her Radiumhospitalet fikk sitt navn), men dette er ikke lenger i bruk.

Dette er en type behandling som har vært brukt over lang tid for å behandle kreft, og metoden er både vitenskapelig og praktisk påvist såvel som høyt aktet av legestanden, spesielt av leger som behandler kreft. I dag kombineres den gjeradiology-technician-salaryrne med andre former for behandling, herunder særlig cellegift eller andre former for kjemoterapi.

Hva er så formålet med strålebehandling? Jo, denne behandlingen endrer evnen kroppens celler har til å dele seg, det som kalles celledeling. Med strålingen angriper man et bestemt felt på kroppen med slike stråler, noe som selvfølgelig også til tider kan ha uheldige bivirkninger. Vev, organer og kjertler kan rammes og gi store problemer på kort eller lang sikt. Det er derfor svært viktig å tilpasse doseringen og nøyaktig hvor stor del av kroppen som skal angripes med strålebehandling. Man ønsker nødvendigvis å minimere skade på vev som ikke er rammet av kreft, men samtidig ikke å overse vev slik at sykdommen kommer tilbake igjen senere. Formålet er jo å ødelegge svulster og annet vev som er rammet av sykdommen, samtidig som man tar vare på friskt og normalt vev.

Før i tiden var det kun mulig å gi strålebehandling utenfra, og det er nok dette de aller fleste fortsatt forbinder med stråling. Men i dag er det faktisk også mulig å gi såkalt intern behandling, også kjent som brachyterapi, der man faktisk plasserer strålekilden inni eller ved svulsten som skal rammes.